kurse
verb
MODERAT BOKMÅLkurset, kurset, kursing 
preteritum
kurset
perfektum partisipp
kurset
verbalsubstantiv
kursing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku:`rsə]
ETYMOLOGI
avledet av kurs
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
gi undervisning, opplæring i form av kurs
EKSEMPLER
-
kurse medarbeiderne
-
kurse de tillitsvalgte
SITATER
-
danskene kurses, utdannes, inspireres og trenes(Dagbladet 1990/295/20/3)
-
Nansen [var] blitt kurset i fransk uttale av Le Figaros London-korrespondent(Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
-
lærere som er kurset i sorgbearbeiding(Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
2
sjelden
delta på kurs
2.1
refleksivt
kurse seg
muntlig
delta i kurs
EKSEMPEL
-
kurse seg i pianospill
SITAT
-
Kr.F i Vest-Agder kurser seg til valget(Fædrelandsvennen 1979/104/6/5)