Det Norske Akademis Ordbok

kurre

Likt stavede oppslagsord
kurre 
verb
MODERAT BOKMÅLkurret, kurret, kurring
preteritum
kurret
perfektum partisipp
kurret
verbalsubstantiv
kurring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku`r:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord; av norrønt kurra
BETYDNING OG BRUK
1 
om due
 frembringe en dyp, bløt, gurglende lyd
SITATER
  • [duer] går og kurrer på stilladserne
     (Henrik Ibsen Vildanden 100 1884)
  • de matet duene som kurret frem og tilbake paa gesimsen
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 139 1919)
     | gikk kurrende
  • lyden av et par tyrkerduer som kurrer på et hustak i det smale smuget
     (Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)
2 
snakke innsmigrende, forelsket, med bløt stemme
SITATER
  • mens frøkner rødmed og mens herrer kurred
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 57 1873)
  • de nyforlovede kurret stadig i sit hjørne
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 123)
  • fru Helgesen kurret som en due
     (Eva Ramm Med støv på hjernen 61 1958)
  • jeg står så å si med en dame i hver hånd, de snøvler og kurrer, de fniser og trykker seg opp mot meg
     (Ari Behn Bakgård 58 2003)
3 
le på en gurglende måte
SITATER