kurgan
substantiv
BØYNINGen; kurganen, kurganer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kurganen
ubestemt form flertall
kurganer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kurga:´n]
ETYMOLOGI
via russisk kurgan, fra tatarisk, grunnbetydning 'borg'
BETYDNING OG BRUK
arkeologi
(kjegleformet) forhistorisk gravhaug som finnes i det
russiske språkområdet i Europa og Asia (især i det sørrussiske steppeområdet)