Det Norske Akademis Ordbok

kurere

kurere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkurerte, kurert, kurering
preteritum
kurerte
perfektum partisipp
kurert
verbalsubstantiv
kurering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kure:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk kurieren, fra latin curare 'ha omsorg for'; se også kur
BETYDNING OG BRUK
1 
søke å helbrede ved hjelp av kur
SITAT
UTTRYKK
kurere på
dialektalt
 gi kurbehandling
2 
helbrede
SITATER
  • kurere folk for øreverk
     (Dag Solstad Arild Asnes, 1970 102 1971)
  • hun var kurert!
     (Marita Liabø Mafia LBK 2004)
2.1 
behandle og effektivt bekjempe (sykdom)
EKSEMPEL
  • kurere syfilis
SITATER
  • han var bleven nødt til at opholde sig nogle uger i huset hos en embedsmand i det throndhjemske, for at curere et farligt tilfælde, hvoraf denne leed
     (Camilla Collett Amtmandens Døttre II 301 1855)
     | jf. trondhjemsk
  • infeksjonen ble kurert med flytende antibiotika
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
2.2 
overført
 venne av med (svakhet, dårlig egenskap e.l.)
EKSEMPEL
  • bli kurert for sin godtroenhet
SITATER
  • hvad min «nuværende» [forelskelse] angaar, er jeg saa temmelig kureret, tror jeg
     (Arne Garborg Trætte Mænd 38 1891)
  • Thygesen får kurert en del av sine fordommer mot stasjonsbyer
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 183 1985)
  • kanskje en natt uten søvn vil kurere hans obsternasighet
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)