kurer
substantiv
UTTALE[kure:´r]
ETYMOLOGI
via tysk Kurier, fra fransk courrier, avledet
av courir 'løpe'
BETYDNING OG BRUK
person som overbringer spesiell post, beskjed e.l.
| jf. ilbud
SITATER
-
han ba kureren om å ri til Corsignano for å bringe nyheten om at paven ønsket å bygge en innsjø(Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
-
en kurer … leverte oppgjøret i kontanter(Sverre Knudsen De aller nærmeste LBK 2003)
-
Anny Allum … jobbet i en skobutikk og arbeidet som kurer og spion under dekknavnet «Kari» fra 1943(Mari Jonassen Norske kvinner i krig 200 2020)