kurder
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kurderen, kurdere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kurderen
ubestemt form flertall
kurdere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku´r-dər]
ETYMOLOGI
jf. stedsnavnet Kurdistan; jf.
suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som tilhører et iransk folk (hovedsakelig bosatt)
i Kurdistan (Øst-Tyrkia og deler av Iran, Irak og Syria)
SITATER
-
vi reiser oss når en representant fra PRR, motstandsbevegelsen i Chile eller en kurder kommer fram
-
bruken av kjemiske våpen mot kurderne(Dagbladet 1991/32/4/4)
-
moren var irakisk kurder(Jon Michelet Aftensang i Alma Ata LBK 2003)
-
en del kurdere kommer … fra det nordlige Iran(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)