Det Norske Akademis Ordbok

kulturhistoriker

kulturhistoriker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person, historiker som har kulturhistorie som fag eller studium
SITATER
  • om tidsbilledet er urettferdig og overdrevet, kan man strides. De fleste kulturhistorikere mener det er sant
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 26 1942)
  • disse kulturminnene er det materialet kulturhistorikere må bygge på når de skal forsøke å rekonstruere forhistorien
     (Norsk Skogbruk 1992/38/xi)
  • det er tross alt noen gode grunner (i tillegg til noen dårlige) til at kulturhistorikere og teoretikere av alle slag har delt inn menneskeheten etter samfunnstyper
     (Thomas Hylland Eriksen og Dag O. Hessen Egoisme 85 1999)
  • dagens kulturhistorikere [kan] danne seg et bilde av den enkle befolkningens dagligliv
     (Elsbeth Wessel Wien 109 1999)
  • [grafittistilen] Wild Style er av enkelte kulturhistorikere sammenliknet med arabesker og kubistisk kalligrafi
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • få kulturhistorikere har reflektert over hvor forbausende lett det var for norske kunstnere å innføre disse radikale ideene hjemme i Kristiania
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 207 2023)