Det Norske Akademis Ordbok

kulturfolk

kulturfolk 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd kultur
BETYDNING OG BRUK
litterært
 folk som har nådd et høyt nivå (og har en ledende posisjon) mht. kultur
SITATER
  • fortidens ældste kulturfolk, egypterne, var fremfor alle andre nationer et byggende folk
     (Aftenposten 29.09.1869/1)
  • synes De tyskerne er et kulturfolk?
     (Knut Hamsun Paa gjengrodde stier 10 1949)
  • som et kulturfolk kom [vi kanskje] til å kvitte oss med den barbariske sammenblanding av kunst og lettere sedelighetsforbrytelser i én lovparagraf
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 173 1976)
     | fra artikkelen «Desimalene i helheten» (1957)
  • alle kulturfolk er bedrøvet, kun barbarerne er glade
     (Jens Bjørneboe Vinter i Bellapalma 138 1958)
  • forskningen har … stort sett forlatt begrepet «kulturfolk»
     (Aftenposten 09.01.1979/6)
     | sitat hentet fra Cappelens leksikon
  • spøkefullt
     
    ser man bort fra de fryktelige spisevanene deres er tyskerne i det minste et kulturfolk
     (Torgrim Eggen Gjeld 41 1992)