kulten
adjektiv
MODERAT BOKMÅLkultent, kultne 
nøytrum
kultent
flertall
kultne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku`lt(ə)n]
ETYMOLOGI
fra dialektalt kulten, grunnbetydning 'halvråtten, muggen'; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
ubehagelig
; vemmelig
SITAT
-
en nokså kulten jobb(Tidens Tegn 1935/159/12/1)
2
muntlig
lite tilfredsstillende
; dårlig
; ussel
SITATER
-
[et] hus som var stygt og kultent i alle henseender(Dagbladet 1932/252/1/5)
-
en kulten fjorten dagers ferie(Morgenbladet 1935/202/6/6)
3
om person eller oppførsel, muntlig
utiltalende
; lumpen
EKSEMPEL
-
det var kultent gjort
SITATER
-
du har meget forbrutt, din kultne gut!
-
jeg synes du var drita kulten