kulte
verb
MODERAT BOKMÅLkultet, kultet, kulting 
preteritum
kultet
perfektum partisipp
kultet
verbalsubstantiv
kulting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku`ltə]
ETYMOLOGI
avledet av kult
BETYDNING OG BRUK
dekke, fylle med kult
SITATER
-
[veidekket var ikke] kultet på veikanten(Aftenposten 1933/422/1/2)
-
kultning og planering(Morgenbladet 1929/358/8/2)