Det Norske Akademis Ordbok

kulp

kulp 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kulpen, kulper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kulpen
ubestemt form flertall
kulper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kulp]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig til kulpe 'skvulpe, slurke'
BETYDNING OG BRUK
1 
fordypning (med dypt vann) i elv, bekk (eller langs sjø)
; høl
SITATER
  • [ørreten] smat ned i kulpen
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 152 1930)
  • [de] badet i en kulp
     (Morgenbladet 1932/349/6/1)
  • han [hadde] tatt fram et kart for å vise hvor de skulle gå, pekt på ei elv, fortalt om forskjellige kulper
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 25 1997)
2 
dyp vannsamling, pytt (særlig på is)
SITAT
  • [ærfuglene] søger at livnære [ungene] i smaa kulper og raaker
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 71 1903)