Det Norske Akademis Ordbok

kullsviertro

kullsviertro 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
opprinnelig brukt i betydningen 'naiv, blind autoritetstro', etter en anekdote, men kjent på mange språk om en kullsvier, kullbrenner som da han ble spurt om hva han trodde på, svarte «det kirken tror», og da han ble spurt om hva kirken trodde, svarte «det jeg tror»; jf. tysk Köhlerglaube, og latin fides carbonaria (latinsk form belagt hos språkforskeren og ordspråkssamleren Peder Syv (1631–1702) og hos Ludvig Holberg (1684–1754), som også har variantene kulsvier-philosophie og tilsvarer latin philosophia carbonaria)
BETYDNING OG BRUK
urokkelig tro
; fast overbevisning
 | jf. klokkertro
SITATER
  • kullsviertro om at nøklen til enhver affære er gitt i og med dens psykologiske forutsetninger
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 179 1935)
  • kulsviertro på det materielle fremskritt
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 97 1958)
  • Sam Eydes arbeidslyst og initiativ var forankret i en kollektiv visjon og en kullsviertro på teknologien og vitenskapen
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 4 25 1999)
  • han hadde blandede følelser overfor sin brors kullsviertro på arvens betydning
     (Gerd Brantenberg Landssvikersken 246 2003)
  • kullsviertro på den nye trenden i forretningstransaksjoner
     (Pål Gerhard Olsen Nattmusikk 96 2005)
  • Bergens politikere, næringsliv og befolkning [må] få tilbake kullsviertroen på seg selv og videreutvikle en by slik at oldefar ville blitt stolt
     (Bergens Tidende 16.02.2014/46)
  • sterke følelser, som kullsviertro på en gud eller et brennende engasjement mot hverdagsrasismen
     (Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 11 2022)