kulle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kullen, kuller 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kullen
ubestemt form flertall
kuller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku`l:ə]
ETYMOLOGI
samme ord som kolle
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, bare i sammensetninger
kvinne som har et bestemt arbeid, en bestemt stilling
; deie