kuli
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kulien, kulier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kulien
ubestemt form flertall
kulier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku:´li]
ETYMOLOGI
via engelsk coolie eller portugisisk cule, culi, fra et indisk språk
BETYDNING OG BRUK
(østasiatisk, særlig kinesisk) dagarbeider, kroppsarbeider,
især i tropiske strøk i Asia
SITATER
-
efter Pei Hai traver coolien(A-magasinet 24.02.1927/10)| fra artikkelen «Til bryllupsfest i Kinas land»
-
kulien i Bombay