kulakk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kulakken, kulakker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kulakken
ubestemt form flertall
kulakker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kula´k:]
ETYMOLOGI
fra russisk kulak, grunnbetydning 'knyttneve'
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
(betegnelse for) russisk storbonde (især brukt som skjellsord
under Josef Stalins kollektiviseringskampanje i 1930-årene)
SITAT
-
likvideringen av kulakkene