kukk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kukken, kukker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kukken
ubestemt form flertall
kukker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kuk:]
VARIANTkuk
ETYMOLOGI
muligens fra svensk kuk i samme betydning; trolig opprinnelig en germansk ekspressiv dannelse med betydningen 'klump e.l.'
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig, vulgært
penis
; pikk
SITATER
-
han drakk seg full og tok ut kukken for den bronsestøpte skjønnheten i parken
-
hvilket brød? spurte Tommy … Kuken vel, svarte Johan lavt
UTTRYKK
få kukk
| få kuk
muntlig, vulgært
ha samleie med mann
suge kukk
| suge kuk
(jf. engelsk slang suck med samme betydning)
slang, overført, vulgært
være av svært dårlig kvalitet
; suge
-
noen av de minst punktlige flyselskapene i verden klarer å opparbeide seg en enorm kundekrets på tross av at de suger kuk(Gaute Bie Pure Popmusicbaby! 45 2003)
2
som vulgært skjellsord
SITATER
-
han er en stor kuk. Du skulle bare ha visst, sier Jenny(Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
-
den jævla kuken, altså(Karl Ove Knausgård Min kamp 1 62 2009)