kudu
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kuduen, kuduer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kuduen
ubestemt form flertall
kuduer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku:´du]
ETYMOLOGI
via engelsk koodoo, kudu, afrikaans koedoe, fra xhosa iqudu
BETYDNING OG BRUK
zoologi
fellesbetegnelse for flere antiloper i slekten buskbukk, med store, skrueformede horn hos
hannen