krøple
verb
MODERAT BOKMÅLkrøplet, krøplet, krøpling 
preteritum
krøplet
perfektum partisipp
krøplet
verbalsubstantiv
krøpling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krø`plə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
foreldet
gjøre til krøpling
; forkrøple
SITATER
-
tvil, som kværker, har krøblet og kløvet os
-
krøblete tusser
-
en krøblet bjerk
-
vi krøp inn under reisepleddene i krøblede stillinger i bilsetene