krønsje
verb
BØYNINGkrønsjet, krønsjet, krønsjing 
preteritum
krønsjet
perfektum partisipp
krønsjet
verbalsubstantiv
krønsjing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krø`nʃə]
ETYMOLOGI
fra engelsk crunch 'knuse'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
krølle sammen
; maltraktere
; mose
; knuse
EKSEMPLER
-
bilen ble krønsjet i sammenstøtet
-
krønsje en papirlapp
SITAT
-
overførtå bli krønsjet av livet var uunngåelig, en eksistensiell betingelse