Det Norske Akademis Ordbok

krøkke

krøkke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; krøkken / krøkka, krøkker
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krøkken / krøkka
ubestemt form flertall
krøkker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krø`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til krykke i betydningen 'stiv understøtning' eller utvidet form av dialektalt kryk, kruk 'stymper, stakkar'; jf. sveitsertysk kruch 'krøpling'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 klumsete person
; klossmajor
SITATER
  • seks hvite menn kom springende og satte [motor]sykkelen på rett kjøl. – Krøkke, sa en av forståsegpåerne
     (Ulf Gleditsch Freske folk på frihjul 120 1958)
  • gjenta. Gjenta. Over. – Det er som jeg sier, di krøkke. Send alt dere har
     (Jon Michelet Den drukner ei som henges skal 133 1975)
  • men jeg har ikke penger … Du får rappe noen. Fra henne? Hvorfor ikke? Du er ei krøkke
     (Bjørg Vik Snart er det høst 99 1982)
  • skulle Leeds kunne slå Liverpool? Er du svimmel? Med den krøkka på banen?
     (Frode Øverli Pondus. Første omgang 146 2001)