kråp
substantiv
BØYNINGet; kråpet, kråp 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kråpet
ubestemt form flertall
kråp
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krå:p]
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt kråpe 'smug mellom hus'; jf. dansk
dialekt krobe 'krok,
hjørne (i stue)'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
smal passasje, smug (mellom hus)
SITAT
-
gaten aapnet sig i kraap ned mot sjøen
2
lite, lavt, bortgjemt rom
SITAT
-
[hun ville] gjemme sig i et kraap