krumle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; krumlen, krumler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krumlen
ubestemt form flertall
krumler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kro`mlə]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk kruimel
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, særlig i flertall
smule
; krumme
SITATER
-
pilke krumler ud af siden paa brødene!
-
på et skjærebrett lå ferske krumler av brød