kruken
adjektiv
BØYNINGkrukent, krukne 
nøytrum
krukent
flertall
krukne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kru:`k(ə)n]
ETYMOLOGI
jf. nynorsk kruken 'nedbøyd, krokete, sammenkrøket';
jf. også dialektal form krukjen;
jf. også færøysk krýkin 'krokete, krokrygget'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
forsagt
; redd
; engstelig
SITAT
-
artikel … om «krukne» folk, «veike» folk(Hordaland 23.03.1895/3)
2
dialektalt
redd, nølende for å gå ut i kaldt vann
SITAT
-
konkurransene var konsentrert om det våte element, og ikke for de krukne(Kragerø Blad Vestmar 28.04.2009/4)