Det Norske Akademis Ordbok

kronvitne

kronvitne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter engelsk crown-witness, grunnbetydning 'vitne for (påtale)myndighetene'; første ledd krone
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig om amerikanske og britiske forhold
 straffskyldig person som mot løfte om straff-frihet vitner mot sine medskyldige eller mot andre anklagede
2 
muntlig
 særlig viktig vitne i rettssak
; hovedvitne
EKSEMPEL
  • påtalemyndighetenes kronvitne
SITATER
  • Vesta-brandens kronvidne i forhørsrett
     (Tidens Tegn 1935/199/5/1–2)
  • overført
     
    vi kan bli ferdig med [årsaksloven] som vulgært kronvitne i spørsmål om moral og skyld, og endelig få gjort slutt på arvesynden
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 55 1949)