Det Norske Akademis Ordbok

kronograf

kronograf 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kronografen, kronografer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kronografen
ubestemt form flertall
kronografer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kronogra:´f]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av krono- og -graf; jf. senlatin chronographus 'historieskriver'
BETYDNING OG BRUK
(elektrisk) tidsregistreringsapparat
; sekundur
SITAT
  • fotoceller og kronografer garanterer riktige tider [i skøyteløpene]
     (Aftenposten 1965/72/1/5–7)