Det Norske Akademis Ordbok

kroniker

kroniker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kronikeren, kronikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kronikeren
ubestemt form flertall
kronikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kro:´nikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kronisk med suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin
 person som lider av en kronisk sykdom
SITATER
  • de tilbringer vanligvis hele døgnet [på sykehuset], noen av dem, «kronikerne», gjennom årrekker
     (Vilhelm Aubert Sosiologi 165 1964)
  • jeg ønsker å stasjonere meg for alltid som kroniker på asyl
     (Finn Alnæs Gemini 264 1968)
  • en lukket avdeling med kronikere og akutt sinnssyke [ved Gaustad Sykehus]
     (Gabriel Støelen Narkoman på sikringsanstalt 62 1975)
2 
person som er kronisk narkoman
SITAT
  • stille kronikerne til ansvar efter narkotikaloven, og la kriminalpolitiet få overta dem
     (Farmand 1969/21/29/1)