kronasje
substantiv
BØYNINGen; kronasjen, kronasjer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kronasjen
ubestemt form flertall
kronasjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krona:´ʃə]
ETYMOLOGI
dannet til krone med
endelsen -asje etter mønster av ord lånt inn
fra fransk, latin
BETYDNING OG BRUK
muntlig
penger
; spenn
SITAT
-
kronasjen skal du aldri knipe på. Da kommer bare samvittigheta(Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)