Det Norske Akademis Ordbok

krom

krom 
substantiv
BØYNINGet; krommet
UTTALE[krom:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Chrom, fra fransk chrome, til gresk khroma 'farge'; betegnelsen dannet 1797 av grunnstoffets oppdager, den franske kjemikeren Louis Nicolas Vauquelin (1763–1829), idet stoffets forbindelser har vakre farger
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 stålgrått, hardt metallisk grunnstoff som er lett å polere til høy glans og har stor betydning som legeringsmetall
 | kjemisk symbol Cr
; jf. kromitt, forkromme, kromatere
SITATER
  • mindre edle grunnstoffer som krom, kobber og silicium
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 46 1943)
  • den kanskje viktigste anvendelsen av krom i dagens samfunn er som tilsats til industrielle legeringer, og da særlig i stål
     (periodesystemet.no 2015)
  • siden behovet for krom [i kroppen] er veldig lavt, betegnes det som et sporstoff
     (nettdoktor.no 2015)