krokett
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kroketten, kroketter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kroketten
ubestemt form flertall
kroketter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kråke´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk croquette 'frityrstekt, panert bolle (av rester)', til croquer 'knekke, knase
(mellom tennene)'
BETYDNING OG BRUK
liten matrett av stuet kjøtt, fisk, sopp eller grønnsaker
som gis en rundaktig form, paneres og kokes i fett