kristiansander
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kristiansanderen, kristiansandere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kristiansanderen
ubestemt form flertall
kristiansandere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kristiansa´n:ər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Kristiansand med
suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Kristiansand i Agder
fylke
SITAT
-
kristiansanderen – lyrikeren, antroposofen og læreren Jens Bjørneboe(Tore Rem Sin egen herre 302 2009)