kristianienser
substantiv
BØYNINGen; kristianienseren, kristianiensere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kristianienseren
ubestemt form flertall
kristianiensere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kristianie´nsər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Kristiania; navnet
på Oslo fra 1624 til 1925; med suffiksene -ens (etter mønster av latinske adjektiver på -ensis) og -er
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
person som bor i og/eller er fra Kristiania
SITATER
-
en nordmand, ovenikjøbet en kristianienser havde kastet en af nutidens mest frygtede brydekjæmper(Lys og Skygge 1908/nr. 9/18 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «Manden med Jernmasken»
-
kristianienserne er slett ikke fornuftsmennesker som er like i ett og alt. De er snarere ekstreme individualister