Det Norske Akademis Ordbok

krismasjon

krismasjon 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; krismasjonen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krismasjonen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krismaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin chrismatio (genitiv chrismationis) 'salving, vigsel', verbalsubstantiv til chrismare 'salve'
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, især i østkirken
 konfirmasjonsrite, hvor salving med hellig krisma er essensielt
; ferming
SITAT
  • i de orientalske Kirkers liturgi utgjør salvingen etter dåpen krismasjonens sakrament (fermingen)
     (katolsk.no 03.12.2007)
     | fra Den katolske kirkes katekisme