Det Norske Akademis Ordbok

krisis

krisis 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; krisisen, krisiser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krisisen
ubestemt form flertall
krisiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kri:´sis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk krisis; se krise
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin
 avgjørende vending i sykdom
; tilstand e.l. som er kritisk
EKSEMPEL
  • krisis vil komme neste dag
2 
foreldet
 krise
SITATER
  • de tre siste år har været nedadgående – å, frygtelige! Men nu er krisis kommen; nu må det gå opover igæn
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 91 1874)
  • krisis [var] lykkelig overstått
     (A-magasinet 28.02.1931/4 Finn Halvorsen)
     | fra novellen «Krusifikset»