krinkel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; krinkelen, krinkler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krinkelen
ubestemt form flertall
krinkler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kri´ŋk(ə)l]
ETYMOLOGI
trolig fra nedertysk krinkel 'krumning, dreining', beslektet med kringle; jf. eldre dansk kringel i samme betydning og krinkelkrok
BETYDNING OG BRUK
innbuktning
; krumning
; slyngning
EKSEMPEL
-
i krinkler og kroker
SITATER
-
[ledens] krinkler og krumninger
-
du har studert hver krinkel og krok av legemet og aldri funnet forelskelsens sete(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser 325 2010)