kringelkrangel
substantiv
BØYNINGet; kringelkrangelet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kringelkrangelet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kri´ŋ:(ə)lkraŋ(ə)l]
ETYMOLOGI
første ledd jf. kringel
BETYDNING OG BRUK
sjelden
kronglete forhold
; vrienhet
; vanskelighet
SITAT
-
ved Heggelien er det ligesom lidt vringel og kringelkrangel med vegen