krikle
verb
MODERAT BOKMÅLkriklet, kriklet, krikling 
preteritum
kriklet
perfektum partisipp
kriklet
verbalsubstantiv
krikling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kri`klə]
ETYMOLOGI
avledet av krik
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
gjøre, tegne krokete figurer, krumme linjer
SITAT
-
alting var saa forkorset og kriklet paa, at vi ikke fik smage paa noget af det