Det Norske Akademis Ordbok

krigsherre

krigsherre 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
især om eldre eller utenlandske forhold
 person som har (øverste) ledelse i krig
; hærfører
 | jf. herre
EKSEMPEL
  • den tyske keiseren var øverste krigsherre
SITATER
  • den troskapsfølelse som bandt kavalerene til kongen, deres krigsherre
     (Hans Schjøth og Chr. Lange Lærebok i verdenshistorien I 151 1913)
     | jf. kavaler
  • overført
     
    [eieren av eplehagen] var en grum krigsherre, og fikk han chansen tok han bitter hevn [på de som gikk på slang]
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 157 1949)
  • håpet hadde vært at vi gradvis skulle kunne marginalisere de gamle krigsherrene og at de ikke skulle fortsette å forgifte landets politikk og institusjoner
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
  • tidligere allierte krigsherrer fra den sørsudanske frigjøringshæren SPLA
     (Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 68 2020)