Det Norske Akademis Ordbok

krigsherre

krigsherre 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
især om eldre eller utenlandske forhold
 person som har (øverste) ledelse i krig
; hærfører
 | jf. herre
EKSEMPEL
  • den tyske keiseren var øverste krigsherre
SITATER
  • den troskapsfølelse som bandt kavalerene til kongen, deres krigsherre
     (Hans Schjøth og Chr. Lange Lærebok i verdenshistorien I 151 1913)
     | jf. kavaler
  • overført
     
    [eieren av eplehagen] var en grum krigsherre, og fikk han chansen tok han bitter hevn [på de som gikk på slang]
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 157 1949)
  • håpet hadde vært at vi gradvis skulle kunne marginalisere de gamle krigsherrene og at de ikke skulle fortsette å forgifte landets politikk og institusjoner
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
  • tidligere allierte krigsherrer fra den sørsudanske frigjøringshæren SPLA
     (Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 68 2020)