Det Norske Akademis Ordbok

krigsbarn

krigsbarn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
barn, person som er født eller oppvokst under en krig (og har fått sin utvikling og personlighet preget av det)
SITAT
  • avhandlingen er slett ikke særlig voluminøs, den er snarere litt vel slank og mager, som et krigsbarn
     (Edda 1947/46–47/101)
2 
person født i Norge 1940–46, særlig med tysk far og norsk mor
 | jf. tyskerunge
SITATER
  • mange krigsbarn med tyske fedre er blitt mobbet til selvmord
     (Dagbladet 12.04.1986/17/1)
  • hun hadde aldri vært gift, det ene barnet hun hadde, en sønn, var endatil et krigsbarn, men i motsetning til «de elendige tyskertøsene» hadde fru Hammer fått barn med en engelskmann
     (Alexander Brenning Trist som en matros 27 1995)
  • artikkelsamlingen setter søkelyset på krigsbarna – det vil si barn som ble født under og rett etter annen verdenskrig
     (Apollon 2006/nr. 1/48/1)
  • i 2002 kunngjorde Stortinget en formell unnskyldning til norske krigsbarn for de lidelsene de hadde vært utsatt for
     (Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 406 2024)