kridere
verb
BØYNINGkriderte, kridert, kridering 
preteritum
kriderte
perfektum partisipp
kridert
verbalsubstantiv
kridering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kride:´rə]
VARIANTkredere
ETYMOLOGI
dannet med romansk verbalendelse til eldre dansk krid 'kritt'
BETYDNING OG BRUK
fagspråk
overtrekke (en flate) med krittoppløsning og limfarge
(som underlag for maling eller forgylling)
EKSEMPEL
-
kridert og forgylt eik med skåret dekor