Det Norske Akademis Ordbok

kribleri

kribleri 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kri`bleri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av krible med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
kilende, stikkende, krypende følelse (i hud, kropp)
; kribling
SITATER
  • solstreif kryper inn i sjelen, smelter isen og sender kriblerier omkring i stive kropper
     (Gudbrandsdølen 10.05.1972/4)
  • kjenner at det er sånn kribleri som sprer seg i fra magen
     (Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen Knutsen & Ludvigsen. Alle sangene 139 2015)
     | i «Dum og deilig»