kretiner
substantiv
BØYNINGen; kretineren, kretinere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kretineren
ubestemt form flertall
kretinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kreti:´nər]
ETYMOLOGI
til fransk dialekt crétin, variant av fransk chrétien 'kristen', med overført betydning 'uskyldig, enfoldig'
BETYDNING OG BRUK
medisin, foreldet
person som lider av kretinisme
SITATER
-
var ikke langt fra at hun minnet om en kretiner
-
overførtidioter! Kretinere! Elendige vinsekker!