kreter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kreteren, kretere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kreteren
ubestemt form flertall
kretere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kre:´tər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Kreta,
navn på øy i Hellas, med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
innbygger av, person fra Kreta
SITAT
-
kreteres ubendige trang til å heve seg over både hverdagen og døden(Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 69 2022)