kreppe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kreppen, krepper 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kreppen
ubestemt form flertall
krepper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kre`p:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt kreppa
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
klemme
; knipe
2
dialektalt, især sjøfart
smalt sund
; trangt løp
SITATER
-
hver dag kom der durende indom kreppa en liden svart træ-dampbaad
-
en ny festlig opplevelse gjennom kreppa på borttur(Seilas 1965/115/1)