kreppe - Det Norske Akademis ordbok

kreppe

verb

MODERAT BOKMÅLkreppet, kreppet, krepping

preteritum

kreppet

perfektum partisipp

kreppet

verbalsubstantiv

krepping

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[kre`p:ə]

ETYMOLOGI

avledet av krepp; etter fransk crêper, av latin crispare 'kruse'

BETYDNING OG BRUK

mest fagspråk

gi et materiale (stoff, papir) en smårynkete, krusete overflate, kvalitet

; lage krepp

SITATER

[nekrologene] var blit til, mens papirstrimlerne kreppedes til den dødes hovedpude

(H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 100 1916)
en nydelig eplegrønn sommerkjole i kreppet silke overtrukket med florlett organza

(VG 19.01.1987/39)

1.1

i adjektivisk perfektum partisipp

kreppet

overført

som har en krusete overflate

SITAT

lage rader med småbølger i (hode)hår

| jf. kreppetang, kreppejern

SITATER

Sigrid hadde … gult haar som laa i smaa krusede bølger, akkurat som om hun ikke gjorde andet den hele dag … end kreppe haaret sit

(Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne II 32 1915)
jeg takker Vorherre, jeg ved jeg kan staa skamløs paa den yderste dag, naar kisterne skal aabnes og de døde stige frem, ordentlig strødd og ordentlig kreppet, ordentlig vadsket, ordentlig svøbt og ordentlig fulgt

(H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 112 1916)
hun går i klumpete Dr. Martens-støvler, rutete strømpebukser og kort olaskjørt, håret flisete med antydning til kreppa lugg

(Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)

2.1

om hår

trekke seg sammen

; krympe

; krumme seg

SITAT