Det Norske Akademis Ordbok

krepine

krepine 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; krepinen, krepiner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krepinen
ubestemt form flertall
krepiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krepi:´nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk crépine, avledet av crêpe; se crêpe og krepp
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden, mest i flertall
 en type frynser av snodde (silke)tråder, ofte festet i rad på gardin eller møbel
SITAT
  • sengestedet i sovekammeret [i Oslo ladegård på 1700-tallet] hadde blått damaskes omheng og crepiner
     (St. Hallvard 1954/267 Arno Berg)
2 
sjelden, mest i flertall
 besetning av bånd på klesdrakt e.l.
SITAT
  • [1700-talls]drakten hadde besetning av bånd, såkalte «krepiner», og dessuten et pynteforkle hvor remser av kjoletøyet, «falblader», utgjorde dekoren
     (Anne Kjellberg Brudekjolen 34 1991)
     | jf. falbelade