Det Norske Akademis Ordbok

krepere

krepere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkreperte, krepert, krepering
preteritum
kreperte
perfektum partisipp
krepert
verbalsubstantiv
krepering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krepe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk krepieren, fra italiensk crepare, grunnbetydning 'revne, sprekke; dø', av latin crepare 'skrangle, knake'
BETYDNING OG BRUK
1 
i nyere tid især muntlig, uformelt
 dø
; stryke med
EKSEMPEL
  • sauen kreperte av hundebittet
SITATER
  • dyret var kreperet af langsom forblødning
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 250 1903)
  • han har tæring Mogens ogsaa, det blir vel neppe længe til han kreperer han heller
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 289)
  • det hender selvfølgelig at fødselen går galt, og at moren og barnet kreperer
     (Ole Paus Pauspoeten 315 2020)
     | i visen «Surrogati surrogatei»
1.1 
spøkefullt, i overdrivelse
EKSEMPEL
  • jeg tror jeg kreperer av varme
SITATER
  • folk her i Sørstatene kommer til å krepere av sult
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd 138 1991)
  • får jeg en liten slurk av den ølen din før jeg kreperer?
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
  • han holder på å krepere av latter
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
2 
dialektalt
 ergre (sterkt)
SITATER
  • han havde havt dygtig tømmermænd hele dagen; men det var ikke det, som kreperede ham
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 196 1883)
  • jeg saa, hvor det kreperede fru Hansen
     (Amalie Pettersen Pettersens 188 1911)
  • det vilde kreperet hende, om gutungen skulde blit en forbrælet mammadalt
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 24 1916)