krekebær - Det Norske Akademis ordbok

krekebær

substantiv

BØYNINGet

ETYMOLOGI

av norrønt krækiber, første ledd muligens avledet av kráka, se kråke

BETYDNING OG BRUK

dialektalt

krekling

; kråkebær

SITATER

«Denne krækebæren mæter jeg ikke,» sagde Mumle Gaaseæg

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 109 1879)

| jf. mete
kokt seilever blandet sammen med krøkebær og spist med skje. Det var den rene delikatesse

(Ivar Bjørklund Fjordfolket i Kvænangen 198 1985)

Sitér denne ordartikkelen