Det Norske Akademis Ordbok

kreditere

kreditere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkrediterte, kreditert, kreditering
preteritum
krediterte
perfektum partisipp
kreditert
verbalsubstantiv
kreditering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kredite:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk créditer, avledet av crédit 'kreditt'; se kreditt
BETYDNING OG BRUK
1 
handel
 føre inn på kreditsiden i et regnskap
; godskrive
EKSEMPEL
  • beløpet er kreditert Deres konto
SITAT
2 
overført
 gi æren (for)
; gi anerkjennelse
; rose
EKSEMPLER
  • han ble ikke kreditert for det arbeidet han hadde gjort
  • opphavspersonen må krediteres
     | det må oppgis hvem som er opphavsperson
SITATER
  • det er feiltrykk [på LPen], sa jeg nølende … jeg er ikke kreditert
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 90 1987)
  • Karl Kraus … krediterte Wien for at her er gatene brolagt med kultur, mens de i andre byer er brolagt med asfalt
     (Elsbeth Wessel Wien 335 1999)
  • vokalstilen til den unge Elvis er langt mer fleksibel, sammensatt og uforutsigelig enn det han gjerne krediteres for
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 37 1998)
  • Diego Milito ble kreditert scoringen som avgjorde kampen, men det er noe uklart om han var borti skuddet fra lagkamerat Andres D’Alessandro
     (vg.no 07.04.2007)
  • manglende kreditering
     (Hallvard J. Fossheim og Helene Ingierd (red.) Etisk skjønn i forskning 97 2015)