kred
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kredden 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kredden
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kred:]
VARIANTERkredd (skjult cred)
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
muntlig
kredibilitet
; anerkjennelse
SITATER
-
Petre mister kredden(Dagbladet 25.06.1997/4/3)
-
jeg [en popartist] har … fått jobbe med de riktige folkene, og oppnådd «cred» i de vanskelige miljøene(Aftenposten 03.07.1998/42)
-
det går ikke an å kjøpe kred!(Sverre Knudsen Rytmisk forening 79 2003)
-
bøttevis med kred(Universitas 2005/nr. 9 LBK)
-
han skal vedde på at hun er den mest kjente personen her, men hun får ingen kred(Jan Kjærstad En tid for å leve 95 2021)