kraune
verb
BØYNINGkraunet, kraunet, krauning 
preteritum
kraunet
perfektum partisipp
kraunet
verbalsubstantiv
krauning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kræ`unə]
ETYMOLOGI
av norrønt krauna 'klukke, sildre'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
jamre
; klage
SITAT
-
mora mi [begynte] å kraune, og selv om faren min er lege, var det ikke godt nok for henne